
Som den ekte lillestrømlingen jeg er, visste jeg i min grønne ungdom, at skulle det være fint og litt imponerende, så var det ost og rødvin som gjaldt.
Og ost var alt fra
brunost til.. til brie. Rødvinen var alt som var rødt på flaske. Og skulle man
imponere riktig, så pyntet man med druer og litt selleri. For all del, glem
ikke kjeksen. Med denne verdifulle viden i bagasjen, dro jeg ut i en verden som
bare ventet på å erobres. Men, jeg kom
ikke lenger enn til Rheingau, der en vingreve slo min kunnskap om ost og vin i
grus. Det var hvitvin og ost det skulle være. Først og fremst for at
rieslingviner har eksakt samme syre som de fleste oster. Og det ga et riktig
kick når jeg smakte det første gangen. Hvordan vinen og osten forsterket
hverandre og førte en ett skritt nærmere himmelen. Så nå følte jeg meg riktig internasjonal med
mine store kunnskaper om ost og vin. Helt til det slo meg… Hva med øl og ost.
Og plutselig hang ikke verden lenger på greip. Kan man drikke hva søren man vil
til ost? Tja… vann er også helt okei.
Men tilbake til ost og øl. Mange oster
har en salt og litt bitter grunnsmak. Så øl kan være et mye tryggere valg enn vin. Man skal bare ta hensyn til noen små
grunnleggende regler. Fete oster, tåler mye alkohol og bitterhet. Til muggoster
og intense oster bør ikke ølet være for bittert. Det samme med oster med nøtter
som heller ikke bærer svært bitre øl.
Så harde, litt milde oster som Jarlsberg også videre, passer
en øltype som Mack Gulløl eller Frydenlund Bayer.
Til oster som brie eller kremoster ville jeg også valgt en
bayerøl, eller hvorfor ikke Mack Juleøl?

Til muggoster som Gorgonzola eller Stilton er det bare de
tyngre ølene det handler om. Bokkøl, Mack Gull, bayer eller porter.
Så, nå er man dekket inn til ostebordene… rødt, hvitt eller
øl. Det viktigste med det samme er at man er venner rundt et bord og den gode
samtalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar