Ølets Historie.

Ølets historie er like gammel som menneskets kultur, sa en vismann en gang i tiden. Ok, jeg skrev det akkurat nå så glem det med vismann.

Iallfall så var antageligvis gjæret brøddeig forløperen til det første ølet. Iallfall er det sånn arkeologer og historikere forstår bildene og kileskriften fra de gamle Sumererne som slo seg ned i området mellom Tigris og Eufrat 4000 år før vår tidsregning. De forsto gjæringsprosessen som hevet brødet og på den måten satte de i gang med ”brygging.”

Nesten beviste våre kjære arkeologer fant, var fra Nord Iran. Der fant de et segl, med et avtrykk av to menn som drikker av et stort krus. Noe som de tolker som at det drikkes øl.  Mer sannsynlig for at det er ølbrygging på gang, er  undersøkelse som noen kanadiske forskere gjør på noen sumeriske skjerver som stammer fra 3500 før vår tidsregning. Der finner de restene av et gulaktig stoff som inneholder kalsium oxalate –restene av en ølseidel med andre ord. Men, det er ingen ting sammenlignet med hva antropologen Jeremy Geller fant sør for Kairo. Et 5000 år gammelt bryggeri som var helt.

Egypterne var noen riktig resere på det å brygge øl. Iallfall om man ser på hieroglyfene i pyramidene. De viser at arbeiderne som bygde Keopspyramiden fikk 4 brød og 2 krukker øl om dagen. Så om ikke pyramidene var brød og sirkus, ble det bygd på brød og øl.

I Mesopotamia hadde man minst 20 forskjellige ølsorter. Og det allerede for 3900 år siden. Det var hveteøl, klartøl, svartøl og rødtøl samt en rekke flere.

At man var like glad i øl før som nå, viser en bestillingsliste man fant fra Nippur, eller Irak  fra ca 1400 før vår tidsregning.

80 fat beste kvailtestøl

85 fat mindre god kvalitetsøl

2 fat  høykvalitet

8 deler malt.

I Europa fant man de første sporene etter ølbrygging i det som i dag er Tyskland. Selvfølgelig, holdt jeg på å si. De fant restene av et ølbryggeri som er 2800 år gammel i nærheten av Kasendorf ved Kulmbach. Og at øl var en like attraktiv handelsvare viser dokumenter fra år 300 som de fant ved den romerske byen Trier i Mosel.

I Tyskland og i deler av Europa, var brygging av øl og baking, kvinneyrker helt fram til slutten av middelalderen. Ikke var det bare et arbeide, det var sosialt også. Man har funnet invitasjoner fra ”Husfruen” til andre Husfruer hvor de inviteres på Ølkranser. Kanskje forløperen til kaffeslabberas med kanelkranser.

Tyskerne var på mange måter et foregangs land. Allerede i år 768 ble det lovfestet hvor mange pølser og krus med øl en arbeidsmann har krav på i løpet av en arbeidsdag. Og 814 startet de første klosterbryggeriene hvor det ble bestemt at munkene hadde krav på enten 5 liter vin eller 8 liter øl pr dag. Ikke rart de så vår herre i det meste.

Så braker det løs den 23 april 1516. Vilhelm den IV, hertug av Bayern og Ingolstadt, kommer med renhetsloven for bryggeri. En lov som vi i Norge også har fulgt til våre dager.

Nesten store revolusjon skjedde i 1810. Da startet den første oktoberfesten i München.  For ikke å snakke om i 1835 da man fraktet de to første øl fatene med tåg. Og det mellom Nürnberg og Furth.

På Mortensaften, den 11 November 1842 i byen Pilsen, serverte brygger Josef Groll fra Vilshofen den alle første pilsen. Nemlig Eggenberg Pils.

I 1881 så klarer : Emil Christian Hansen og isolere en enkelt gjærcelle og få den til å formere seg i ren kultur. Og bryggeriindustrien er skapt.

Mer kuriosa er vel at den amerikanske kongressen forbød produksjon av alkohol av mat. Forbudet mislyktes totalt og i 1933 var øl sammen med mafiaen på markedet.

1987 var renhetsloven en sagablott . Det etter en dom i EU-domstolen som krevde at den skulle fjernes.

I 1996 ble det globalt drukket 1266000000 hektoliter øl. Første plass hadde USA, tett fulgt av Kina og Tyskland.