Vin for evigheten.

Det er ikke bare tyske biler som holder i evigheter. Det gjør vinen deres også. 

For en del år siden, var jeg på vinsmakning på Kloster Eberbach. Som den skit-viktige mannen jeg er, hadde jeg blitt invitert med en rekke andre skit-viktige personer til akkurat denne smakningen. Og det var ikke hva som helst som ble smakt. Det var blant annet en riesling fra 1778.  Til min store overraskelse, levde vinen ennå. I ti, tolv minutter smakte den riesling med et madeira preg. Og så ble den eddik.

Jeg har ofte tenkt på den smakningen. Ikke så mye på selve smakningen, men de menneskene som hadde dyrket druene, høstet dem og siden laget vin av den. En vin som jeg fikk drikke mange hundre år senere. Av og til lurer jeg på hvem disse menneskene var. Hvordan de levde, om det var fest den dagen i vinmarkene da de plukket akkurat de druene jeg drakk.

Bare noen år før de høstet druene i 1778, så ble Spätlesevinen skapt. I følge myten så var det en treg budbringer som veldig sent tilbake til Schloss Johannisberg i Rheingau med en godkjennelse for at høstingen kunne begynne. Men da han dukket opp, var druene overmodne og sukkernivået himmelhøyt. Men de høstet nå druene likevel. Hva skulle de ellers gjøre?

Og som så mange andre uhell, ble det en gedigen suksess. ”Aldri har jeg smakt en sådan fantastisk vin,” skal kjellermesteren ha sakt da han smakte den underlige søte vinen.

Og siden det har det alltid vært høstet sent, eller spätlese.

Nå håper vinmakerne i Rheingau at druene i 2012 vil være som den fantastiske 2010 årgangen. Sommeren 2009 hadde gitt rekordlave avlinger som hadde ført til den selsynte kombinasjonen av høy syre og høyt sukkerinnhold. Det ble viner som den tyske vinindustrien aldri hadde sette før og for eksempel Schloss Johannisbergs Trockenbeerenauslese var nesten utsolgt før den kom på flaskene. Og i følge ekspertene, så er det en vin som kan ligge i 2-300 år.

Mer om tysk vin kommer i forbindelse med de kommende artiklene fra Georg Bauer.