Januar er den hvite måneden for meg. Det har den vært siden Metusalems tid. Iallfall de siste tjue årene.
Først og fremst for at kropp og
lever skal kunne restituere seg etter desembermåneds heftige øvelser. Januar er også mimre tid. Senest i dag, eller
rettere sakt, i går kveld, tenkte jeg på et Besenwirtschaft. Det er noe som
finnes i vindistriktene i Tyskland. Det kan kalles Strausswirtschaft eller bare
Besa, også. Det kommer an på hvilket vindistrikt du er i. Hva det er?
Fra gammelt av, har vinbøndene i de ulike vindistriktene lov
til å ha vertshus. Det vil si, de har lov til å åpne vinkjelleren, stua eller
låven og ha vertshus maksimalt fire måneder pr år. To om sommeren og to om
vinteren. Der kan de servere hjemmelaget mat og vin fra den egne gården. For å
vise at her er det et vertshus, henger de opp en kost utenfor, altså en Besen.
Eller en stor bukett , en Strauss.
Man følger bestemte regler når man kommer inn på et sånt
vertshus. For det første, man kan ikke sette seg som man vil. Nei, er det plass
ved et bord der det sitter noen, så setter man seg selvfølgelig der. Som regel
har de en liten meny av lokal mat og har man flaks, så har man kommet et sted
der vinbonden er flink til å lage mat og, ikke minst, vin. Og det er de som
regel.
Man kan få de underligste opplevelser på den måten. Jeg har
vært med på å feire en åttifemåring som jeg fortsatt ikke kan navnet på, jeg
har vært med på å døpe en meget ung mann med det stolte navnet Gerhard Hähn
Freiherr von Schlein. Men den beste middagen jeg har spist og drukket på et Besenwirtschaft, var i
Mosel. Det var i liten landsby en halvtimes kjøring utenfor Trier. Og det var
en middag en vinbonde jeg kjente i Trier, hadde tenkt skulle vare et par timer,
da vi hadde hørt utrolig mye bra om vinbondens Elbling vinen de hadde på
akkurat denne gården. Men middagen kom til å vare i drøye to dager, da vi havnet
i et stort bryllup. Brudeparet var søte,
gjestene var muntre og i noen år etter middagen, fikk jeg jevnlig kort og
bilder fra brudeparet. Dels bilder fra gården deres, senere bilder av et barn,
to barn og så fikk jeg plutselig ikke mer. De hadde vel blitt skilt som alle
andre moderne par.
Om du skulle ha lyst til å reise rundt å spise og drikke i
vindistriktene, så se etter en kost eller blomsterbukett. Du kan risikere
opplevelser du aldri glemmer.
Og sånn går nå dagene i den hvite måneden januar. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar