De evige utsagnene om at man ikke drikker ”butikkøl,” da det ikke er riktig øl, begynner jeg å bli lei av.
Øl handler ikke om alkohol, men smak og opplevelse. Det er
riktig at alkohol er smaksbærer. Det er blitt et vinens dilemma, med høyre og
høyre alkoholinnhold. Og på et eller annet tidspunkt blir smaksbæreren det
dominerende istedenfor smak og opplevelse.
Noe av det samme begynner vi å oppleve med øl. Og ikke en kjeft skal
fortelle meg at Armageddon med 63 prosent alkohol smaker bedre enn hvilken som helst
pilsner.
For å komme tilbake til det såkalte ”butikkølet”, så kommer
det tre veldig bra forslag av typen her.
Det første er fra Drammen. Brygget på Haandbryggeriet. Vil du lese mer om bryggeriet, klikk på denne lenken.
Den ølen jeg hadde gleden av å plukke opp på Kjeller 5, var
Pale Ale. En av de første klasse D ølene
som Haandbryggeriet brygget. Pale Ale er
klassisk engelsk øl. Brygget på engelsk malt og en lett grumset og gyllen farge med tendenser
mot det røde. Det har et fantastisk skum. Smaken er en smule fruktig med en
bitterhet som passer min gane glimrende. En øl i toppen av skalaen.
De neste to ølene jeg fant på Kjeller 5, var fra det
amerikanske Flying Dog Brewery. Og ølene deres har ikke mye ”Bud” over seg.
Dette komplett vanvittige bryggeriet ble startet i Aspen Colorado som et pub
bryggeri. Ikke så veldig lenge etter, flyttet bryggeriet til Fredrick ,
Maryland. Og med god grunn fikk de veldig fort et godt rykte. I dag produserer
de 100.000 fat, uten at det har forandret ideen bak bryggeriet særlig mye.
Det første ølet fra Flying Dog In Heat Wheat Hefeweizen, er
veldig tysk i dufte, fin, gyllene farge som det forrige ølet tenderer mot det
røde. Skummet er flott og det har en rund, behagelig smak. Ettersmaken er
middels lang. Eneste problemet med dette ølet, er at det er veldig lett å
drikke… og da går man fort tom.
Det neste er en lager, en Under Dog, Atlantic Lager.
Ølet er en fin duft. Litt sitrus. Smaken er mild og
behagelig og passer utrolig bra til den gyllene fargen. Skummet er høyt og
hvitt. Allikevel, så havner den litt mitt på treet. Det er først og fremst prisen som trekker den
ned. For det finnes norsk pilsner som holder en tilsvarende kvalitet til en
billigere penge. Men det er ingen som kan konkurrere med designet på Flying Dog sine etiketter. De
er så stygge at jeg bare kan elske dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar