Hva skjer i 2013?

I de siste dagene, har jeg planlagt litt hva som skal skje på den lille bloggen min i 2013.

Mye vil bli som i dag, med anmeldelser av vin og øl.  Jeg vil fortsette å skrive små historier om bryggerier og vindistrikt.  Samt litt sladder fra øl- og vinverden.

Det nye, er at jeg kommer til å åpne en spørrespalte.  Først og fremst om vin, da jeg har fått noen vinbønder til å hjelpe med de sakene jeg ikke kan svare på selv. Jeg er også på jakt etter en bryggerimester som kan hjelpe meg med de vanskeligste spørsmålene om øl.

Det neste er at jeg kommer til å følge et av de tyske vinslottene måned for måned. Belyse hva som skjer i kjelleren, på vinmarkene og andre små og store nyheter som skjer på vingården i løpet av året.  Hvilket slott det er? Sier jeg først i januar.

Jeg er også på jakt etter bryggeri som jeg håper å kunne følge månedlig, men jeg har ikke fått bekreftelse fra noen ennå, så det kommer jeg eventuelt tilbake til.

Det ville være fantastisk om dere kom med ønsker om hva som kan tas opp på denne bloggen. Primært da om drikke selvfølgelig.

Så ønsker jeg alle fortsatt den store julefreden her fra sofakroken.

Julelunsj

Egentlig er dette dagen for kaldt kilde vann, men, som de ekte nordmenn vi er med tusenårig tradisjon for å drikke jol og spise ribbe og pinnekjøtt langt ut på nyåret, så er det vel ganske enkelt. Mer øl.

Julelunsjen, som serveres langt ut på dagen, er som regel rester fra julaften. Personlig liker jeg den kalde ribba i tynne skiver med godt brød, sennep og varm rødkål. Drikket er for meg juleøl. I år er det ingen tvil, da skal det være den ufiltrerte juleølen fra Mack. Sammen med den, så veldig gjerne en linie. Etter det, gjerne en time på sofaen med juleoratoriet på passelig høyde.

Om man er lei av ølet etter gårdagens stille øvelser, så hvorfor ikke  prøve en halvtørr riesling til maten? Syren i rieslingen går helt fantastisk sammen fettet og det lyse kjøttet i ribbe. En annen fordel er at man ikke blir så ”tung” av hvitvin som av øl. Noe som gjør det meget lettere å gå tur etter lunsjen sammen med hund, barn, barnebarn eller hva man har for hånden. Når man er kommet vel hjem igjen etter sin utsvevelse i kulden, er det på tide å tenke på hva man skal drikke av musserende vin til nyttårsaften, men det kommer vi tilbake til på et senere tidspunkt.

Fortsatt en fredfylt jul til dere alle. 

Så er julaften her

Så er endelig julaften her. 

Stresset er over, maten er på plass, gavene under treet, tv sender alle favoritten. Og for å kunne nyte i fulle drag, så drikk litt mindre, spis litt mindre og gi mer oppmerksomhet og kjærlighet til alle rundt deg. Uansett om du feirer dagen for en frelser, profet, eller noe annet.

SÅ. EN RIKTIG GOD JUL !

Øl- eller vinmeny? Ja takk, begge deler.

Fisk og øl på Skarven.

Etter å ha leste en artikkel på dagbladet.no i går om en bar i Tallin som har en øl-meny og der maten er tilpasset ølet, slo det meg, det har vi nesten ikke i Norge.

Da jeg googlet norsk ølmeny, fikk jeg ca 1200 treff. Hovedsakelig reklame og artikler. Når jeg byttet ut øl-meny med vinmeny, var det over 1.540.000 treff. Noe som jeg opplever veldig rart, da norsk mat og norsk øl, alltid har hengt sammen som erteris.

Dansk ølmeny

Om vi ser på variasjonsrikdommen i det norske kjøkkenet, så er den norske maten og den norske husmannskosten glimrende. Iallfall om den tilberedes og utvikles med de sesongbetonte, lokale, og ofte, glimrende norske råvarene. Og det samme med det norske ølet. Mangfoldet innen den norske bryggeribransjen og innen norsk tusenårig bryggtradisjon, har aldri vært større enn hva den er nå.

Om vi ser til Frankrike, Tyskland eller Italia, så er deres mattradisjoner basert på lokal husmannskost, basert på lokale råvarer og den lokale vinen. På grunn av klima, har de selvfølgelig et større utbud av råvarer, men… kvaliteten på deres lokale råvarer er ikke noe bedre enn våre lokale råvarer. Nå sier det seg selv at solmodne tomater i Toscana er bedre enn drivhustomater fra Tromsø. Men, for eksempel, deres multer er ikke av samme kvalitet som våre. Ganske enkelt for de ikke har noen.  Og våre multer, vår torsk, vårt vilt og vår ost, passer best sammen med norsk, lokalt, øl.

Om restaurantbransjen ville, kunne de kontakte sitt lokale bryggeri eller øl-leverandør og få kvitt og fritt forslag til øl-menyer. For menyen og ideene finnes der. Først da tror jeg vi vil få en mye større rikdom innen vår mat og øl-kultur.

Hva det kommer av at norske restauranter ikke har en øl-meny, vet jeg ikke. Men jeg tror det er basert på at de fleste innen restaurantbransjen som har en utdannelse, er fransk inspirert. Og derfor skal ha vin på menyen. Noe det egentlig ikke skulle være en så stor grunn til. For vi har, som sagt, noen av verdens beste kokker, noen av de beste råvarene. Og jeg mener ikke med det,  at vin-menyen skal bort. For å si som en kjent liten bjørn, ja, takk begge deler.  

Handle vin på nettet.

Det har lenge vært mulig å handle vin på nettet. Også for nordmenn. 

  Største forskjellen på å handle på nettet og vinmonopolet, er at du får mer jobb med fortolling, men du kan spare noen hundrelapper eller mer. Samt at du risikerer viner som ikke riktig lever opp til den kvaliteten du vil ha. På kvalitet er nemlig Vinmonopolet virkelig dyktige. Men, om du vil handle på nettet, så handle enten direkte fra produsent, eller fra http://www.tastespot.com som er rimelig bra innrettet på norske kunder. Sidene deres er på norsk, frakt til døra er inklusiv samt at de er en av Englands største vinimportører. En annen fordel er at du kan bestille blandede kasser.  De har først og fremst franske viner, men også et temmelig godt utvalg av oversjøiske viner.

En annen som er helt oki å handle hos, er hos den gamle fotballspilleren Michael Laudrup. www.laudrup.dk  Det er spesielt spanske viner som er dere styrke.

Men, det jeg synes er mest spennende med å handle på nettet, er å finne viner som ikke finnes på vinmonopolet, blant annet noen av Winespectators topp hundre viner som vi ikke får kjøpt her hjemme.

Om du skulle få lyst til å handle på nettet, så husk, det vil aldri lønne seg å handle en flaske av gangen, da tollgebyret er på 190 kr. Men det kan du lese mer om på www.toll.no .

Så, om jula blir kjedelig eller du skulle få shopping abstinenser, så kan du alltids kaste deg over nettet og bestille noen kasser med vin. 

Gløgg,

Gløgg er noe som hører jula til. Ordet gløgg, ikke som smart altså, kommer fra det svenske ”Glödgat vin” og oppsto på begynnelsen av 1600 tallet. 

Opprinnelige så ble en sukkerbit dyppet i konjakk som man satte fyr på. Sukkeret smeltet og rant ned i konjakken og ga den sødme.

Krydret vin har eksistert i tusener av år. Allerede romerne krydret vinen. Om de varmet den, så ble den betraktet som veldig helsebringende.

Vår form for gløgg, stammer fra det tyske glühwein. Varm, krydret vin.  Vår gløgg lages av  av rødvin, ukrydret brennevin og Cognac, tilsatt strøsukker og sukkerbiter. De vanligste tilsetningsingrediensene er kanelstang, kardemomme, kryddernellik, rosiner, appelsinskall og skalla mandler. Tradisjonell gløgg inneholder cirka 18 prosent alkohol. Den varmes opp til cirka 67 grader Celsius . Men for gud skyld, aldri over 70 grader. Da risikerer man å forbli edru når all alkoholen fordamper.

Her er en enkle oppskrifter på gløgg. Og bare for å være original, en hvitvinsgløgg som smaker temmelig hyggelig. Vil du være mindre original, bruker du den billigste rødvinen du finner, isteden.

Hvitvinsgløgg.

1 liter riesling hvitvin.

1.dl sukker eller honning

1.dl konjakk eller brandy

1 kanelstang

5-6 nellikspiker

2-3 knuste kardmommekjerner.

6 kumuquat eller 1 appelsin. Dette er strengt tatt ikke nødvendig.

Tørket appelsinskall, mandler og rosiner etter behag.

For å gjøre tingene komplisert, så varm opp ca 1 dl av vinen og rør ut sukkeret eller honningen. Tilsett resten av vinen samt krydderiet og la det trekke ved 69 grader i 15, 16 minutter. Sil brygget og tilsett konjakk, mandler, rosiner og evt kumquat. Så er det klart til servering.  Sammen med pepperkaker selvfølgelig.