Litt historie fra Bordeaux

Bordeaux er egentlig ikke et gammelt vindistrikt. Vel, det vil si, distriktet i seg selv er gammelt. Det har blitt dyrket vin der siden 31o før vår tidsregning. Første mann ut, iallfall som man har kjennskap til, er den latinske dikteren Ausonius som beskriver sitt gods i diktet ”De herediolo”. Han holdt antageligvis til ved Bazas ved Garonne.

Etter Romerrikets fall, høres det ikke mye om Bordeaux, bortsett fra at området på 400-tallet ble plyndret av vandaler, vestgoter og frankere og i 732 av araberne (maurerne) og på 800-tallet stakk vikingene innom.

I perioden 1154-1453 hørte Bordeaux til England, og var en rik havneby med store markeder for sin vin i England. Byen var også et utgangspunkt for engelske militære felttog nord- og østover i Frankrike, spesielt under Den Svarte Prinsens (The Black Prince) styre på slutten av 1300-tallet. I 1441 ble universitetet i Bordeaux grunnlagt. Bordeaux-borgerne var slett ikke glad for å bli franske i 1453, fordi de mistet markedene sine i England. Men, det var først på 1700 tallet at Bordeaux ble riktig rikt. Og det var ikke på grunn av vin, men slavehandel.

Men, hvordan var det med de berømte slottene Ch. Lafite, Margaux eller Latour, eller en hvilken som helst annen berømt vin fra Médoc? De var ikke i noens tanker, da de verken i navnet eller i gavnet eksisterte som noe annet enn oversvømt marskland, myrer, sanddyner og knapt synlige grushauger. Dagens Bordeaux, forstått som den sentrale delen av Médoc, fantes ikke som kommersielt utnyttet område for dyrking av vindruer. I historisk sammenheng er de aller fleste eiendommene i den delen av Bordeaux som vi kjenner som Médoc, av forholdsvis ny dato. Først på 1600-tallet ble det vi i dag kjenner som Médoc drenert. Det var hollendere som stod for jobben, ingen var dyktigere til dette viktige arbeidet enn ingeniørene fra det som på dette tidspunktet var en økonomisk stormakt i Europa. Fra å være et fuktig og flatt land- og myrområde, med avleiringer av leire og grusansamlinger fra havet, vokste det frem et nytt landskap etter tørrleggingen, som for særskilt egnede deler av landskapets del ble kommersielt utnyttet til dyrking av vindruer. Denne bruksendringen skulle vise seg å bli en eventyrlig suksess. Før denne perioden kom de store bordeauxvinene fra området rundt Bordeaux by, fra det området som i dag heter Graves. Og Ch. Haut-Brion var altså den første bordeauxvinen som i historiske kilder omtales som en vin utenom det vanlige. Den var en etablert storhet før Médoc oppstod av slam og myrområder noen mil nordover, langs den lite gjestmilde Gironde, som stikker inn som en lang tarm fra Atlanterhavet og deler Bordeaux i to adskilte deler. På dette tidspunktet hadde til sammenligning de store vinmarkene i Burgund vært dyrket regelmessig siden 1100-1200-tallet. Og for å spisse tidsperspektivet: Blant romernes store viner kjenner vi Falernum, den stammer fra åssidevinmarkene Mons Falernus og Mons Massicus i den nordlige delen av nåværende Campania for ca 2000 år siden. Mens Europas vinhistorie forsvinner i oldtidens dunkle lys, er bordeauxvinenes historie godt dokumentert og i det alt vesentlige kjent. De er en del av det moderne Frankrikes kulturhistorie og økonomiske historie fra og med ca 1700 og frem til i dag.Bordeaux er spesielt kjent for sine røde viner som har en unik lagringsdyktighet.

Røde viner fra Bordeaux skiller seg grovt sett i to, hvor ”left bank” er viner fra vestsiden av elven Gironde og ”right bank” er viner fra områdene til øst. Viner fra områder el. Kommuner på vestsiden av elven er hovedsakelig basert på Cabernet sauvignon i tillegg til Merlot, Cabernet franc og Petit verdot. På østsiden av elven finner vi noe mer elegante viner, med hovedvekt på Merlot-druen. Kommunene St. Emilion og Pomerol regnes for å være de som produserer de beste vinene øst for Gironde, mens vest preges av Margaux, St. Julien, Pauillac og St-Estèhe. Og det er jo sletts ikke noen dårlige viner det heller.

Kilder. Oxford vinleksikon, Politikens Vinbog ,