De aller fleste gjærtyper vil legge seg på bunnen av gjæringskaret etter endt gjæring - inkludert såkalt overgjær. Begrepene overgjær og undergjær stammer fra en feilaktig oppfatning om at gjæra kun jobber enten i bunnen eller i toppen av gjæringskaret. Jeg synes ale- og lagergjær er bedre uttrykk.
Du skriver at "Undergjæret øl skal ikke lagres". Gjærtypen har veldig lite å si for lagringsdyktigheten til et øl. Generelt kan man si at humlefokuserte øl bør drikkes ferske ettersom humlearomaen vil avta etterhvert (selv om humle er et godt konserveringsmiddel), og at maltfokuserte øl vil utvikle seg positivt ved lagring. Alkohol er et godt konserveringsmiddel, og alkoholsterke øl tåler lagring bedre enn alkoholsvake. Bokkøl er for eksempel et såkalt undergjæret øl som tåler lagring meget godt. Pale ale er et eksempel på en ale som er best når den er fersk. Øl som skal lagres bør ikke være filtrert og/eller pasteurisert.
Her var det en del upresis/feil informasjon.
SvarSlettDe aller fleste gjærtyper vil legge seg på bunnen av gjæringskaret etter endt gjæring - inkludert såkalt overgjær. Begrepene overgjær og undergjær stammer fra en feilaktig oppfatning om at gjæra kun jobber enten i bunnen eller i toppen av gjæringskaret. Jeg synes ale- og lagergjær er bedre uttrykk.
Du skriver at "Undergjæret øl skal ikke lagres". Gjærtypen har veldig lite å si for lagringsdyktigheten til et øl. Generelt kan man si at humlefokuserte øl bør drikkes ferske ettersom humlearomaen vil avta etterhvert (selv om humle er et godt konserveringsmiddel), og at maltfokuserte øl vil utvikle seg positivt ved lagring. Alkohol er et godt konserveringsmiddel, og alkoholsterke øl tåler lagring bedre enn alkoholsvake. Bokkøl er for eksempel et såkalt undergjæret øl som tåler lagring meget godt. Pale ale er et eksempel på en ale som er best når den er fersk. Øl som skal lagres bør ikke være filtrert og/eller pasteurisert.